LANTERNEFESTEN

LANTERNEFESTEN

LANTERNEFESTEN ER EN TRADISJON I ÅNNERUD BARNEHUS

I november hvert år har vi en lanternefest om kvelden. Ifølge primstaven er dette den 11. november = Mortensmesse. Vi vil gjerne spre litt lys og glede i denne mørke tiden. Vi går i tog i nærmiljøet – og barna viser vei med sine tente lanterner.

Vi bruker tre sanger som handler om Morten som ”var så from en mann” og Lanternene i mørket. Vi synger om sol og måne og stjerne. Barna lærer at Morten var en mann som levde for mange hundre år siden og som var snill og hjalp fattige mennesker der han bodde. Vi vinkler det ikke opp mot religion, men fokuserer på at han var snill og hjelpsom. Derfor kommer Morten på festen vår og deler ut sol – måne og stjernekaker (hysj – det skal være en overraskelse!!)
Det er selve aktiviteten ved å lage lanternene og stemningen på selve lanternefesten som er viktig å formidle til barna.

Tidligere år har vi begynt kl. 17.30. For mange har det blitt travelt å komme seg hjem, spise middag og så haste tilbake til barnehagen.
I fjor endret vi tidspunkt og det fungerte fint. Vi ber om at foreldrene (søsken og besteforeldre) kommer til barnehagen kl. 16.15, og opptoget går kl. 16.30. Vi avslutter ca. kl.17.15.

Barna får middag(pølser) i barnehagen kl.15.00 = ettermiddagsmåltidet.


*** Litt historikk ***

11. NOVEMBER er St. Martins dag, en av merkedagene i den katolske kalenderen.
I Skandinavia er det Sverige som tradisjonelt markerer denne dagen med Mortensmess; de spiser svartsoppa og Mortensgås.

Martin av Tours –
På slutten av 300 tallet e. Kr. levde det i Tours i Frankrike, en mann som het Martin. Martins far var soldat og, i likhet med moren, hedning. Likevel ble Martin en kristen. 16 år gammel tvang faren ham til å bli soldat. Da Martin var 18 år gammel ble han døpt, og to år senere sluttet han i hæren. Fortellingen fra denne tiden beretter om Martins enestående mot og oppofrelse.

Som munk omvendte han etter hvert mange – blant dem sin egen mor – til den kristne tro. Martin fikk utrettet mye, selv om han stadig måtte flykte fra forfølgere. I byen Liguge opprettet han Gallias første kloster.
I år 371 fikk Martin vite at innbyggerne i Tours planla å gjøre ham til biskop. Martin var ikke særlig begeistret for planen, så da de kom for å hente ham, gjemte han seg i en stor flokk med gjess. Men gjessene satte i gang en voldsom snadring og røpet på denne måten hvor Martin hadde gjemt seg.
Martin ble altså biskop, takket være gjessene. Etter sin død ble han utropt til skytshelgen for det frankiske riket. Hvert år senere feiret innbyggerne dette med å spise gås den 11. november. Gåsespisingen er straff for gjessenes angiveri, hevdes det.
Martin var en klok og mild biskop som utrettet mye godt for landet sitt.

I hundrevis av år har St. Martins dag – Mortensmesse på norsk – hatt stor betydning for franskmennene. Og fortsatt er Martin en ruvende skikkelse i historien.
Skikken med å spise Mortensgås i november har nådd mange andre land. Og selv om de færreste kjenner bakgrunnen, setter alle pris på feiringen .Takket være gåsa.

Legg igjen en kommentar